Av Marianne Kleimann Sevåg, Baldron, og Harald Kautz-Vella, vitenskapsjournalist/Tyskland
At et uhell i en grisebinge skulle få så positive konsekvenser er en av historiens nokså pussige tildragelser; som et billig veisaltalternativ ble zeolitt lagret hos lokale bønder i Slovenia.Taket i en grisebinge gav etter og sørget for rikelig næringstilskudd til ivrige griser – og med så gunstig resultat at det gav gjenklang i grisebinger landet rundt.
Dette var begynnelsen på den medisinske bruken av zeolitt i Europa. Bygget på den tidligere sovjetiske utviklingen, satte en kroatisk forsker den neste steinen i bevegelse.
Zeolitt ble tidligere vurdert som medisinsk leire på grunn av sin store ionevekslings- kapasitet, men sovjeterne hadde startet en slipingsprosess, der steinmelet ble mikronisert og så elektrisk ladet, såkalt Triboaktivert zeolitt (TMAZ). På grunn av aktiveringen kan denne medisinske leiren gripe inn i kroppens elektrokjemi i det den nøytraliserer frie radikaler – og det spesielt intenst fordi de mikroniserte partiklene delvis kommer inn i celler og dermed kan utfolde sin virkning overalt i kroppen.
Den første produsenten som nådde et større marked, ville kjempe gjennom en godkjenning av vidundermiddelet som medikament. Dette eventyret kostet ham rundt 10 millioner € i investering og til slutt hans eksistens. Etter ca. 70 juridiske prosesser som den farmasøytiske industrien satte opp mot ham, strakk ikke formuen hans til for å betale for de kliniske studiene slik at den lovlig kunne benyttes på sykehusene (1). Han hadde bl.a. oppsiktsvekkende resultater ved kreftbehandling. (2)
Imidlertid er kreft-terapi på langt nær den eneste anvendelsen av zeolitt. Zeolitt består av aluminiumoksid og silisiumoksid, som danner en meget porøs, krystallinsk struktur. 50% av volumet består av hulrom og på grunn av finheten av kapillærene, har krystallen en enorm indre overflate på 500-600 kvadratmeter per gram. Zeolitt dannes i sjøvann når asken fra vulkanene avleires der, og så binder disse celleaktige strukturene store mengder av mineralstoffer fra vannet i havet, som jo er i nøyak- tig samme mengdefordeling som den menneskelige organismen trenger for bloddannelsen. Dermed har zeolitt ikke bare en struktur som har stor utvekslingskapasitet og bindingskapasitet, men det er også nøyaktig de mineralene tilgjengelig som kroppen trenger, med unntak av de to hovedkomponentene aluminiumoksid og silisiumoksid selv.
(1) Tihomir Lelas: Project TMAZ. Sammendrag av resultater av forskning 1997-2007. Zagreb, juni 2007 online på 03/08/2012 på www.skalaris.nl / filer/summaryenglishskalaris.pdf
(2) http://www.gesundheitlicheaufklaerung. de/die-erfolgsrate-von-chemotherapien online på 08/03/2012
Spesielt silikatrike zeolitter er etterspurt fordi de har en større evne til å absorbere aluminiumforbindelser og på den måten hindre spesielt Alzheimers. Listen over sykdommer som har testet positivt i kliniske studier på zeolitt er lang. Positive resultater er funnet i studier av:
«t JNNVOTUJNVMFSFOEF FåFLUFS»
«t VOEFSTLFMTF BW BOUJ-PLTJEBUJW »
«virkning»
«t VOEFSTLFMTF BW BEKVWBOT-»
«effektene (p21 og p27) i tumor-»
«celler»
«t FåFLUFS QÌ WJSVT»
«t VOEFSTLFMTF BW FåFLUFO QÌ »
«cellereseptorer»
«t EF NPSGPMPHJTLF PH GVOLTKPOFMMF »
«forandringene i mikro-sirkula-»
«sjonssystemet og immun- forsvaret i tynntarmen»
«t FåFLUFO BW LKFNJFO J DFMMFWBOOFU »
«og den resulterende virkningen»
«på tumorceller»
«t VOEFSTLFMTF BW JOUFOTJWFSJOHFO »
«av den reaktive evnen og den»
«biologisk aktiviteten i andre stoffer i kombinasjon med TMAZ.»
«Til tross for åpne spørsmål om varemerkerett av begrepet TMAZ, er nå reaktivert materiale»