TANNHELSE

Tennene er en del av kroppen, og tennenes tilstand har avgjørende betydning for menneskers totale helse. Ved siden av ulike smerte tilstander, finner vi en rekke sykdomstilstander som påvirkes direkte av tannhelsen. Blant annet gjelder dette slag og hjerteinfarkt, to av de hyppigste dødsårsakene i Norge. Tennenes tilstand påvirker også hjernen og hjernefunksjonene. Forskning har vist at personer som mangler tennene sine gjør det dår ligere i kognitive tester enn dem som har sine naturlige tenner inntakt. Det ser ut til at tannhelse kan ha innvirkning på blant annet demens.

Forbundet Tenner og Helse har et helhetlig fokus på helse, og arbeider aktivt med å spre informasjon om sammenhengene mellom tannhelse og totalhelse.

FTH har et særlig fokus på bivirkninger fra odontologiske biomaterialer. I nasjonale faglige retningslinjer står følgende:

«Med disse Nasjonale faglige retningslinjene ønsker Helsedirektoratet å sikre at pasienter med symptomer som mistenkes å være bivirkninger fra odontologiske biomaterialer, blir tatt imot og fulgt opp på en god og enhetlig måte i helsetjenesten. Det er uenighet om hvilke metoder som skal benyttes for å utrede og følge opp pasienter med disse problemene. Helsedirektoratet foreslår en prosedyre som bør følges av tannleger og leger som møter denne problemstillingen.»

Nasjonale faglige retningslinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer

 

ROTFYLLING
Rotfylling gjøres vanligvis på alvorlig betente tenner som ikke kan reddes på andre måter. Man fjerner pulpavevet og fyller hulrommet med et bakterietett materiale for å hindre videre infeksjon. Fordi det omkringliggende vevet rundt rotspissen også kan være infisert må dette også behandles.

Rotfyllinger kan imidlertid være en kilde til helseproblemer dersom man ikke lykkes i å få kontroll over pågående infeksjoner. 

 

ODONTOFOBI 
Undersøkelser viser at den aller største årsaken til tannlegeskrekk er en eller flere dårlige tannlegeerfaringer. Mellom to og tre prosent av Norges befolkning har odontofobi. Diagnosen medfører vesentlig dårligere tannhelse enn den man finner i resten av befolkningen.
Tannlegeskrekken gjør ofte at en kommer inn i en ond sirkel. Fordi en er så redd, unngås tannbehandling, noe som ofte fører til dårligere tenner og et stort behandlingsbehov.
Tannlegeskrekk kan behandles. Felles for de virksomme behandlingene er at pasienten på en kontrollert måte får hjelp til å utsette seg for de situasjonene som fryktes. Tannlege, eventuelt i samarbeid med psykolog, lager en plan for hvordan dette skal foregå.


KJEVELEDDSDYSFUNKSJON
TMD – Temporomandibular Joint Dysfunction

TMD – eller Temporomandibular Joint Dysfunction – er en samlebetegnelse på akutt eller kronisk inflammasjon idet temporomandibulære ledd som forbinder underkjeven til hodeskallen. Dysfunksjonen med sine symptomer kan føre til kraftig smerte og bevegelseshemming. Pga. at tilstanden beveger seg inn i flere profesjonsområder, derav tannlege, nevrolog, fysioterapeut og psykolog, finnes det flere ulike måter å angripe problemet på.
TMD dekker en rekke symptomer som skyldes at tyggemusklene og kjeveleddet ikke fungerer skikkelig sammen. Symptomene er mange og alvorlige :

* Hørselsproblemer  

* Såre og smertefulle kjevemuskler            

*. Smerter i tinning, skuldre og nakke

* Smerter i og bak øynene

* Øreverk og ringelyder i øret

* Klikkelyder i kjeven

* Vanskeligheter med å åpne munnen og redusert åpning

* Hodesmerter

* Nakkesmerter

* Mulig påvirkning i hals og svelg

Behandling av TMD

For TMD-plager er det generelt konservativ behandling som gjelder i den første fasen; som avlastning av kjeveleddet med bittskinner, muskelavslappende behandling /fysioterapi og medikamentell behandling.

Derimot for pasienter som har vært utsatt for traumer (trafikkikkulykker, sportskader, fall og vold) får man ofte et mer komplisert skadebilde, og man har behov for en tverrfaglig vurdering for å stille riktige diagnoser og for å få riktig behandling til rett tid. I 2001 oppsummerte Statens Helsetilsyn resultatet av sitt arbeid med TMD-saken på denne måten – noe som fortsatt er TMDforeningens “leveregler”:

* det er dokumentert en sammenheng mellom kjeveskader og whiplash

* det er enighet om at skinnebehandling er relevant ved slike kjeveproblemer

* kirurgiske inngrep frarådes i utgangspunktet, men er relevant om konservativ behandling er prøvd i minst 3-6 måneder uten godt resultat

* smerteproblematikken er reell og kan ikke tilskrives psykologiske faktorer. Mangel på kunnskap i behandlingsmiljøene kan medføre feildiagnostisering og feilbehandling. Statens Helsetilsyn konkluderer videre med at pasientgruppen “har ikke blitt hjulpet for sine plager etter behandling i det norske helsevesenet”.


KAVITASJONER
Av Jorunn Østberg
Et område som amerikanske forskere på nytt har begynt å ”grave i”, er bakterielommer inne i kjevebenet, cavitation eller NICO, Neuralgia-Inducing Cavitational Ostenecrosis, en smertefull utgave av denne lidelsen. Fenomenet er ikke synlig ved vanlig røntgen.

Smerter er heller ikke nødvendig, men bakterieaktiviteten avgir giftige avfallstoffer som kan ha virkninger også i resten av kroppen. Kanskje vi her skal lete etter grunnene til varig sykdom, at amalgamsaneringen ofte ikke er nok for å gjøre oss friske ?

For få år siden dukket et gammelt tema frem blant ledende leger og tannleger i USA: The Focal Theory, teorien om at betennelser kan spre seg fra munnhulen og til et hvilket som helst område av kroppen, hvor skaden oppstår. Det er gjerne et svakt punkt eller organ som blir rammet og skaden rammer den som har et dårlig immunforsvar.  Allerede i 1920årene startet et stort forskningsarbeide av Den amerikanske tannlegeforeningen, under ledelse av dr. Weston Price, for å undersøke om det var sammenheng mellom betennelser i rotfylte tenner og degenerative sykdommer. Hjertelidelse, migrene, ALS, MS, nyresykdom, øresus, synsskader, leddgikt, kreft og en rekke andre lidelser kan være slike sykdommer, som stadig fører til redusert helse og ofte er umulig å helbrede.  Pasientene ble i overveldene grad friske etter å bli befridd for de betente tennene.

Denne forskningen er endelig kommet frem i dagen etter 70 år bortgjemt i et arkiv.  I mellomtiden har forekomsten av livsstilssykdommer eksplodert. Nye undersøkelser har til fulle bekreftet funnene fra den gang. Det viser seg at alle rotfylte tenner inneholder bakterier, selv etter perfekt arbeide fra tannlegens side. Bakteriene oppstår i munnhulen. De ufarlige streptokokkene endres til aggressive utgaver med stort skadepotensiale, og de kan trenge inn i andre deler av kroppen via små rifter eller direkte gjennom tannsubstansen. De innelukkede bakteriene muterer for å kunne leve i et ikke-surstofftilført vev, de blir anaerobe baketerier som avgir svært giftige avfallstoffer. Professor Boyd Haley påpeker at de er langt giftigere en botulisme.  Dersom immunforsvaret er godt, vil det bli puss og smerter i det betente området. Slike arbeider kroppen for å kvitte seg med problemet. Men for den som har nedsatt immunforsvar, kan betennelsene i en tann, eller inne i selve kjevebenet, utvikle de skadelige toksinene som spres til kroppen på samme måte som cancer metastaser, uten å gi lokale symptomer.

Ved trekking av tenner har det vist seg å være nødvendig å fjerne hinnen som omslutter rotspissen og borre bort ca 1 mm av kjevebenet samtidig. Hvis den infiserte hinnen blir liggende når hullet etter tanntrekkingen leges, er det stor sannsynlighet for at de anaerobe bakteriene oppstår, til skade for hele kroppen.

Cavitation er betegnelsen på hulrom som dannes inne i kjeven. Der kan tannlegen finne lommer av dødt ben, det kan se ut som blodig sagflis, brun pasta, svampaktig ben, forstøvet knokkel og lignende. Myelin (fettkapselen) rundt evt. nerveceller er borte. I så fall kan symptomene på nervesmerter i ansiktet gi diagnosen trigemenal neuralgi. Men det er ikke nødvendigvis  noe varsel via smerte om at denne forgiftningen pågår.  En rekke forskjellige kroppslige plager av ukjent årsak kan komme fra denne kilden. Det er svært vanskelig å stille diagnosen, selv nå som fagmiljøene begynner å interessere seg for fenomenet. Røntgenbilder er sjelden til noen hjelp. Høy senkning kan være et uttrykk for cavitation. Blodprøver som viser lav forekomst av ionisert kalsium i forhold til fosfor, som skal være i forholdet 2,5:1, er en annen indikasjon. I en del tilfeller vil det være ømme og myke områder i kjeven som kan tyde på at noe er galt.  En operasjon avdekke det døde vevet, at det har oppstått en cavitation. Et nytt apparat er utviklet i USA, Cavitat, som bruker lydbølger for å dannet et 3D bilde.

Varmeregistrerende utstyr har også vært brukt. Elektrisk resonnansmåling via meridiansystemet (Prognos) er i bruk her i landet. Det er svært treffsikkert, ifølge de leger og tannleger som har erfaring på området, men fordrer en fagperson som har tilstrekkelig erfaring og kunnskap. Operasjon er eneste farbare vei for å stanse utviklingen av denne type betennelse og kan være av stor betydning for pasienter med ellers uhelbredelige sykdommer.  Forskning viser til ca 70% varig helbredelse.

Kan hende mange av de problemene amalgampasienter opplever ikke er en direkte følge av kvikksølvforgiftning, men snarere et samspill mellom svekket immunforsvar p.g.a. forgiftningen og forurensningen fra  skjulte ”cavitations”.

Denne artikkelen er basert på opplysninger i bøkene Susan Stockton: Beyond Amalgam, George E. Meinig: Root Canal Cover-up og Morton Walker: Elements of Danger

Del 2  CAVITATION = kavitasjon = hulromdannelse.

Temaet er behandlet under en konferanse i Florida i april. Boyd Haley har utviklet en test for å kartlegge av bakterieinnholdet i lommen mellom tannkjøtt og tann, og har påvist gliotoxin. Soppen Aspergillus avgir dette giftstoffet, som hemmer dannelse av blodårer. Det kan muligens forklare hvorfor hulrommene har så vanskelig for å gro som de skal.

Infisert vev, i døde tennens pulpa (kjerne) eller rester av hinnen som omslutter en rot og blir liggende igjen ved tanntrekking, kan utvikle kavitasjon. Bakteriene er opprinnelig streptokokker av type mutans, som volder karies. Når de blir innesluttet i lommer i kjeven og inne i de rotfylte eller skadede tennene, blir de endret for å kunne leve i et surstoffritt miljø, til Streptococus fecalis. Inne i hver tann er en ca 5 km lang mikroskopisk kanal hvor disse bakteriene trives og virker i all stillhet. Avfallsstoffene siver ut også gjennom tannemaljen, som ikke er hermetisk tett. Selve hulrommet i kjeven kan bli dannet i kroppens forsøk på å isolere  problemet, men fra disse lommene blir giftstoffene absorbert i vevet og derfra transportert rundt i kroppen. De rotfylte tennene er avskåret fra tidligere blodtilførsel og lommene i kjevebenet har typisk dårlig blodtilførsel. Derfor er det også nytteløst å behandle denne type bakterieangrep med antibiotika. Det fordrer transport via blodårer til det infiserte området. Ikke bakteriene direkte, men avfallsstoffene fra dem, er uhyre giftige for oss. Ikke en gang langvarig koking eller behandling under høyt trykk kan desinfiserte disse tennene. Konsentrert formalin må til, og slik behandling er umulig så lenge tannen er på plass i munnen.

Da oppdagelsen kom i 1920-årene, var de mest kjente forskerne i USA engasjert i forsøkene. De gikk bl.a. ut på å sprøyte inn uttrekk fra infiserte tenner i et stort antall forsøksdyr. Resultatet var oppsiktsvekkende:  Dyrene fikk tilsvarende sykdommer som pasientene med disse tennene led av, og de døde etter kort tid. Uten unntak. Ekstrakter fra friske tenner ga ikke skader om de ble injisert. Offentligheten fikk bare i begrenset omfang kunnskap om forskningen som dukket opp igjen fra biblioteket i Price-Pottenger Nutrition Foundation i 1993.  Direktøren der, en av de mest kjente tannlegene i USA, Endodontist G.E. Meinig , har satt sin ære inn på å få denne saken frem i lyset. Dr. Hal Huggins er en av pådriverne i USA. Hans forsøk bekrefter de 70 år gamle funnene. ADA, den amerrikanske tannlegeforeningen, gjør som den har gjort i amalgamsaken: beskylder tannleger som behandler slike fokale infeksjoner for å utøve ”uetisk virksomhet”.  Hvis de var interessert i å fremme folkehelsen, ville de naturligvis ha brukt andre undersøkelsesmetoder, for å verifisere eller avvise problemstillingen.

Fokalteorien er godtatt når det gjelder hjertelidelser: All tannbehandling av hjertesyke skal ledsages av antibiotika, for å hindre at betennelser fra munnhulen via blodstrømmen skal gi skadelige virkninger. Det gjenstår å få aksept for at all forurensning i munnhulen kan føre til sykdom i andre deler av kroppen. Er det logikken som svikter ?

Sammenlikningen har vært gjort mellom det å la døde vevsrester etter tannbehandling bli liggende igjen, og at morkaken ikke kommer ut etter en fødsel.  Det siste er dødelig for den fødende. Hvor stor skade som oppstår etter ufullstendig tanntrekning, er individuelt. Immunforsvaret viser seg ved evnen til å danne puss. Altså er det de betennelsene som ikke  gir seg utslag i smerter og hevelse, som kan føre til de største skadene.

Ved henvendelse til Fylkestannlegen i Hedmark, fikk jeg ass. fylkestannlege Eivind Ofteland i tale. Han mener det kan være et slikt problem som til tider feilaktig blir tilskrevet virkninger av amalgam. Men han er enig i at det høyst sannsynlig er  et samspill mellom disse faktorene. Tannlege Rolf Tharaldsen (Norsk Ukeblad nr 21-00) viser til at høy senkning kan være en indikasjon på denne type betennelse og at når den fjernes, kan også alvorlige sykdommer andre steder i kroppen bli hellbredet. Biopat Carl-Erik Farnes på Hamar viser til at kronikere og pasienter med diffuse plager burde undersøke om kavitasjon er den direkte årsaken til deres plager.

Det er vanskelig å finne noen med kjennskap til kavitasjon ved Odontologisk fakultet UiOslo. Ved Institutt for klinisk odontologi svarte Markus Haapasalo at dette etter hans forståelse var problemer som bare ”alternativbehandlere og den såkalte biologiske medisinen” var opptatt av. Han kjente ikke til at det fantes godtatt forskning, men mottok den forrige artikkelen og relevante adresser på Internet, som er å finne bakerst i T&H. Jeg venter fortsatt på kommentarer.

Professor Lars Roar Gjerdet, tidligere leder av Bivirkningsgruppen, forklarer at en såkalt ”oppklaring”, betennelse ved rotspissen, kan fjernes ved rotspissamputasjon. (Kavitasjon kan være en forverring av denne tilstanden. ) Ved legebesøk er det viktig å få tatt blodprøver som kan avdekke betennelsestilstander i kroppen. CRP er nyttig. Men han kjente ikke til kavitasjon mer enn av omtale. Bivirkningsgruppens leder, Lars Bjørkman, viser til utstrakt forskning i Sverige i 60-årene. Men senere har saken også der blitt lagt til side. Han kjenner altså til problemet, men mener diagnostiseringen må skje via  godtatte prøver, som vi ikke har. Røntgen er utilstrekkelig for en vanlig tannlege. Siden tannlegene er ansvarlig for sykdomstilstander i munnhulen, er det betenkelig at deres kunnskap om denne alvorlige lidelsen ikke er god nok og at myndighetene, med de odontologiske fakultetene i spissen, ikke har fulgt opp utspillet som er kommet fra USA.

Et  fåtall pasienter fikk tannbevarende behandling for 70 år siden, så risikoen for å bli forgiftet er adskillig større  i våre dager. Siden den gang har millioner av mennesker også fått giftige tannfyllinger og annen form for forurensning fra vaksiner, maten og omgivelsene.

Amalgam kan forårsake dypereliggende skader; ikke bare i fordøyelsen og immunforsvaret (enzymer m. SH-forbindelser er spesielt utsatt). På cellenivået er det registrert genskader p.g.a. kvikksølv. Synergivirkningene av de gifitge avfallstoffene fra kavitasjoner og kvikksølv kjenner vi ikke. Moderne medisinsk forskning er svært opptatt av gener, men det gjenstår å se når jakten blir rettet mot årsakene til genskader disse forskerne finner.


TANNBEHANDLING I UTLANDET

På nettet kan en finne et vell av tannleger og tannlegeklinikker i land som Thailand, Spania, Tyrkia, Ungarn, Polen, Kroatia, etc. I utgangspunktet kan det være vanskelig å vite hvilken tannlegeklinikk man skal velge.

Av Inger Kristine Bøe

Imidlertid ligger der mye informasjon på nettet om de forskjellige klinikker slik at en på forhånd kan bli godt kjent med den en velger å dra til.

Hvilken garantiordninger har klinikken?

Er tannlegene medlem i sitt lands tannlegeforening?

Er det en klinikk med moderne utstyr?

Der er mange forhold å utrede. Her er noen opplysninger som kan være nyttige hvis en vurderer å få utført tannlegebehandling i et annet land.

Prisreduksjonen på tannlegearbeider i en del land kan ligge på 50-75% i forhold til i Norge. Der arrangeres turer fra Norge til utvalgte tannlegeklinikker i land som Ungarn og Polen. Man får bl.a. norsk reisehjelp og norsktalende guider som følger en til tannlegebesøk.

Det er lurt å gå til en tannlege i Norge før en reiser for å få undersøkt hvilke arbeider en trenger å få utført, få et prisoverslag og bestemme materialvalg. Så finner man en tannlege som kan utføre arbeidet med de materialene som er blitt anbefalt. Materialvalget er viktig. Det må være biokompatibelt, dvs at det må fungerer i kroppen. Dette er spesielt viktig til større arbeider som proteser, kroner og implantater.

Det er viktig at den klinikken en velger i utlandet er av første klasse. Der fins mange skrekkhistorier om utført tannlegearbeid som har forårsaket store problemer i etterkant. En kan be om engelsktalende referanser hos tannlegen en velger, kanskje kan en også få norsktalende referanser. Det anbefales å kontakte disse referansene. Når man kommer hjem igjen, kan en også gå til en tannlege og få sjekket det tannlegearbeidet som er gjort og få en vurdering av det. Det koster ikke så mye.

Et tannlegebesøk i utlandet krever en del planlegging. Jo mer en skal utføre hos tannlegen, dessto bedre må en planlegge turen. Hvis en skal foreta en lang flyreise, som f.eks. til Thailand, så anbefales det å ikke starte tannbehandling før kroppen har fått justert døgnrytmen. På samme måte bør en unngå tannbehandling umiddelbart før en skal fly hjem. Grunnen til dette er at trykkforandringer ombord i flyet kan forårsake sterke smerter. En må passe på at en har beregnet den tiden som trengs for å få utført de planlagte tannarbeidene.

Mange norske tannleger fraråder bruk av utenlandske tannleger og din faste tannlege hjemme i Norge kan nekte deg videre behandling hvis du har foretatt tannbehandling i utlandet.

Hvis man har bestemt seg for å få utført tannlegearbeid i et annet land og en forbereder seg godt, vet hva man vil ha, sjekker kvaliteten på tannlegeklinikken, sjekker referanser, garantiordninger og sørger for å ha den tid som er nødvendig til rådighet, så skulle det være et godt grunnlag for å få en vellykket tannlegebehandling.