TANNEMALJEDEFEKTER OG DIOXINER


Av Jon Olav Rognved

Et betydningsfullt tegn på påvirkning fra forurensning – særlig av polyklorerte kjemikalier – tidlig i livet, er feilutvikling av tennene. I følge Dr. Michel Odent har finske tannleger lagt merke til at mange barn har dårlig utviklede jeksler, de var misfargede og myke, og manglet den normalt harde emaljen (WDTTY, September 2000) Ved et uhell ble matolje fra ris på Taiwan i 1979 forurenset, hovedsakelig med en blanding av PCB’er og furaner, noe som førte til at 2000 mennesker i Yu Cheng viste tegn på kronisk forgiftning. Barn født av kvinner (ca 100 kvinner) som da var gravide, fikk lignende tannproblemer.

Ved å la gravide rotter påvirkes av dioxin (TCDD) fant de finske tannlegene ut at dette forårsaker sviktende dannelse av harde tannvev hos avkommet (Toxicology 1993; 8:1-13) Tannlegene gransket tennene til 102 barn mellom 6 og 7 år for å se om de hadde hypomineraliserte emalje-defekter (Lancet, 1999;353:206) Graden av påvirkning fra forurensning tidlig i livet ble beregnet ved å måle konsentrasjonene av de mest giftige dioxiner / furaner og 33 beslektede PCBstoffer i prøver av morsmelk innsamlet da barna var 4 uker gamle. Feil på emaljen ble funnet i de permanent første molarene (jekslene) hos 17 barn. Alvorlighetsgraden varierte fra krittaktige skader til stedvis manglende emalje. Mineraliseringssvikten forekom oftest og alvorligst hos de barna som hadde blitt påvirket av de største mengdene av polyklorerte kjemikalier.

Forskerne konkluderte med at lavt mineralisert emalje kan være den best tilgjengelige indikator på dioxin-eksponering. Tannfeilene kan sees etter påvirkning fra selv svært lave konsentrasjoner, og defektene kan diagnostiseres selv etter mange år.