MEDISINSK TERMOGRAFI

Gjennom alle tider har kroppens varmeproduksjon hatt betydning for medisinsk diagnostikk og behandling.

Av Elisabeth Haugsøen

Moderne infrarøde varmekameraer har høy temperatursensitivitet og lager “varmebilder” med svært stor oppløselighet. Et slikt bilde kalles et termogram.

Over hele verden er interessen for medisinsk termografi økende. Metoden anvendes innenfor ulike medisinske fagområder som nevrologi, orto- pedi og revmatologi, og er også et nyttig verktøy for å overvåke opera- tive inngrep. Ved Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge er termografi etablert både i forskning og i klinisk praksis.

INFRARØD FOTOGRAFERING

Infrarød stråling ligger i spekteret mellom synlig lys og mikrobølger. Alle objekter som er varmere enn – 273,15 grader celsius – det absolutte nullpunkt – vil avgi infrarød stråling i større eller mindre grad. Denne strålingen har forskjellig intensitet etter temperaturen i over- flaten, og kan fanges opp av detek- torsystemet i et infrarødt kamera, konverteres til elektriske signaler og avtegnes i termografiske bilder.

INFRARØD STRÅLING HOS MENNESKER

Medisinsk termografi er basert på måling av hudens overflatetemperatur. Det er blodsirkulasjonen i de ytterste millimeterne i huden som avgjør denne temperaturen. Denne blodstrømmen er underlagt kompliserte reguleringer via nervesystemet og lokale faktorer. Man kan i noen tilfeller se patologiske prosesser som for eksempel svulster, inflammasjoner og vevsskade i underligg- ende strukturer. Dette kan gi vasku- lære responser som kan avtegne ulike varmemønstre ved infrarød fotografering.

DET ER VIKTIG Å MERKE SEG AT:

• Vi stiller ikke noen diagnose, det er det kun leger og spesialister som gjør.

• Medisinsk termografi er ment å være et hjelpemiddel for medisinsk personell. Ved hjelp av medisinsk termografi kan f.eks. primærleger enklere og raskere vurdere pasient- ers situasjon og alvorlighetsgraden av pasienters plager, mens spesialister vil kunne få en bedre forståelse av de underliggende prosesser som foreligger (som fører til vaskulære- og/eller nervereaksjoner), innenfor sitt medisinske spesialfelt

• Vi visualiserer kun en tilstand eller pågående prosess. Bildene som følger denne artikkelen er tatt av pasi- enter der man allerede har påvist en diagnose.

• Når det gjelder tolkning av bilder, så er vi primært opptatt av symmetri. Hos et friskt menneske er det lik temperatur på begge sider for et hvert område på kroppen. Hvis det er en side-til-side forskjell på kropp- en på mer enn 1 grader celsius, og i området over kjeve/tenner på mer enn 0,25 grader celsius, så er for- skjellen av betydning/ signifikant. Tilsvarende gjelder for lokale, ab- normale overflatetemperaturer, der et lokalt avgrenset område avviker i temperatur fra omkringliggende, sammenlignbart vev, med mer enn 1 grader celcius.

HISTORIE/UTVIKLING

Medisinsk termografi ble brukt for første gang i 1957, da man avdekket at temperaturen i huden over en overfladisk kreftsvulst var høyere enn temperaturen i det omkringliggende vevet.

I 1982 ble termografi anerkjent av FDA som tilleggsmetode ved kartlegging av brystkreft. I årene som har gått siden den gang har teknologiske fremskritt ført med seg en stadig mer eksakt diagnostikk, og høyere oppløselighet har gjort det mulig å registrere mindre og mindre temperaturforskjeller.

Allerede for mer enn 2000 år siden, beskrev Hippokrates, som reg- nes som grunnleggeren av moderne medisin, hvordan funn av temperaturforskjeller i menneskers hud sannsynliggjorde en patologisk abnormitet. Han smurte et tynt lag våt leire på pasientens kropp. Deretter undersøkte han de områdene der leiren, på grunn av forhøyet temperatur, tørket først.

Medlemmer av FTH tilbys 30% av- slag i prisen ved bestilling innen ut- gangen av januar 2016. Norsk Medisinsk Termografi AS har telefonnr 926 50 958. De har også egen Facebook- side, der man kan ta kontakt.  elisabeth@nmt.as