KVIKKSØLV

KVIKKSØLV HAR MANGE ALVORLIGE HELSEEFFEKTER

  • Kvikksølvforbindelser er svært giftige for mange vannlevende organismer og for pattedyr.
  • Kvikksølv forekommer som uorganiske og organiske kjemiske forbindelser. De organiske kvikksølvforbindelsene er særlig giftige.
  • Kvikksølvforbindelser kan gi kroniske giftvirkninger, selv i meget små konsentrasjoner.
  • Kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet.
  • Kvikksølv kan gi fosterskader.
  • Kvikksølv kan føre til kontaktallergi.
  • Kvikksølv bioakkumuleres i fisk og pattedyr, først og fremst i nyrene, og det tar lang tid før kvikksølvet skilles ut av organismer.
  • Kvikksølv oppkonsentreres i næringskjeden. Hvor mye kvikksølv som tas opp og hvordan kvikksølvet fordeler seg i organismene er avgjørende for giftigheten.

 

KVIKKSØLV finnes blant annet som, kvikksølvdamp, ionisk kvikksølv og den farligste formen metylkvikksølv.

Kvikksølvdampen fra amalgamfyllingene trekker inn i blodbanene i munn og svelg, og kan skape problemer i hode, hjernen, bihulene, og andre deler av kroppen.

Ionisk kvikksølv er kvikksølvmolekyler som blir slitt av amalgamfyllingene ved tygging og gnissing av tenner. Når disse kvikksølvmolekylene kommer ned i magen kan de gi problemer i hele fordøyelsessystemet; magesekk, tynntarm, tykktarm, galleblære, bukspyttkjertel, lever. Kvikksølv dreper de gode tarmbakteriene som vi alle er avhengige av for å kunne opprettholde en god helse. Kvikksølvet skader og ødelegger også enzymene i mage tarmsystemet. Kan ikke enzymer og bakterier i mage tarm gjøre jobben sin blir ikke maten fordøyd slik den skal, får vi helseproblemer. Kvikksølv spiller således en rolle som årsaksfaktor ved matintoleranse og matallergier. Se gjerne hjemmesiden til Norsk Proteinintoleranseforening.

Metylkvikksølv er den farligste formen for kvikksølv, fordi dette nå er omdannet til et organisk kvikksølvmolekyl, og det er hundre ganger mer giftig enn hva kvikksølvet var i sin opprinnelige ioniske form. Kvikksølvet omdannes til metylkvikksølv når kvikksølvdamp fra amalgam griper et enzym fra spyttet som omdanner kvikksølvets form fra å være et uorganisk metall til å bli et organisk molekyl med betegnelsen CH3HG+.

Metylkvikksølvet kan trenge seg inn i nervecellene i sentralnervesystemet og skape en mengde alvorlige sykdommer. Kvikksølv er en av klodens farligste nervegifter! Når disse organiske molekylene angriper nervecellene kan det utvikles alvorlige psykiske lidelser. Flere forskere har tatt til ordet for at kvikksølv spiller en vesentlig rolle som årsaksfaktor til blant annet Alzheimer.

I 1985 skrev lege Bjørn Johan Øverby i teknisk ukeblad at marginalfracturer og randsprekker fører til lekkasje av kvikksølv og sølv fra selve amalgamplomben. Han viser blant annet til studier fra 1978 og fra 1974.

Fra munnen transporteres kvikksølvet direkte til dype hjernelag via arteriene i ganetaket. Det vil således lagres inntil 250 ganger mer kvikksølv i hjernen enn i annet vev. Kliniske undersøkelser og laboratorieforsøk, viser at en enkel amalgamfylling kan frigi så meget som 1-5 milligram kvikksølv pr. døgn. Bemerk milligram. I følge svenske normer (1985) er den toksikologiske grenseverdien for en 80 kg. person 32 mikrogram. I følge Handbook of Toxicology of Metals (Elsevier 1979) er det nok med 10 ganger grenseverdien for å få en kronisk forgiftning.

Noen er i dag av den oppfatning at grenseverdien for hvor mye kvikksølv som tåles av den menneskelige organisme mest sannsynlig er mye lavere enn dette. Kanskje så lav som 0!

I følge Dr. Øverby kan en normal amalgam-munn inneholde nok kvikksølv til å skape en kronisk kvikksølvforgiftning.

Hg – bruk av kvikksølv gjennom tidene  (PDF)