HVA ER BIOLOGISK TANNBEHANDLING?
Biologisk tannbehandling kan enkelt sies å være en behandling som søker å gjenskape et friskt og naturlig munnmiljø, slik det var i tidlig ungdomsalder. I praksis betyr det at munnen skal befris for betennelser og tannrestaureringsmaterialer som potensielt kan gi lokal og generell helseskade. Hele tiden søkes dette gjort på en enklest og minst mulig invasiv måte.
HVORDAN HENGER MUNNEN SAMMEN MED RESTEN AV KROPPEN?
Pasientene er ofte utsatt for en generell påvirkning av bakterier, bakterieprodukter og metaller som spres med blodet til andre deler av kroppen. Det er vist at de eksakt samme bakteriestammene som finnes i munnen kan påvises i indre organer, som hjerteklaffer, lever og nyrer.
Det finnes også en sonemessig sammenheng: Akupunkturmeridianene går gjennom kjevene og korresponderer med forskjellige tenner. Her kan det oppstå blokkeringer som gir somatisk effekt og behandlingsresistens.
Hvis pasienten responderer dårlig på sykdomsbehandling, kan det skyldes en effekt av toksiner/ bakterier og/eller energiblokkering fra munnen. Pasienten spørres derfor om tidligere tannbehandling i form av uforsiktig utboring av amalgam, framstilling av metallbro, innsetting av implantat eller rotfylling stemmer tidsmessig med når helseproblemer oppsto.
Det meste av tannlegearbeidet som gjøres på voksne pasienter i dag, er reparasjon av og oppfølging av tidligere utført tannbehandling, oftest foretatt i ungdomsårene. Så hvis du unngår hull og andre tannproblemer fram til 20 års alder, kan du ha håp om nær feilfrie tenner og fin munnhelse resten av livet! Et unntak er dog de pasientene som har alvorlig tannkjøttbetennelse.
Pasienter utsettes ganske ofte for mer behandling enn de strengt tatt behøver. Undersøkelser viser klart at de pasientene som har fått bare helt nødvendig tannbehandling, har bedre tannhelse over tid enn de som har fått utført omfattende restaureringer, blant annet av kosmetiske årsaker. All invasiv tannbehandling, inkludert kjeveortopedi, medfører fare for nekrose, infraksjoner, frakturer og betennelser.
Dentalmaterialer (amalgam, kronemetaller, plastmaterialer, implantater, rotfyllinger ) kan alle i større eller mindre grad gi reaksjoner av toksisk eller allergisk art. For behandling utover basalt behov gjelder derfor mottoet “Jo mindre tannbehandling, jo bedre tannhelse! “
Biologiske behandlingsprinsipper:
MATERIALBRUK
Det tilstrebes alltid å bruke mest mulig biokompatible materialer. Metaller unngås, også i kroner og broer. I stedet brukes zirkoniumoksid. Titanimplantater anbefales sjelden som førstevalg, siden langsiktige helsemessige konsekvenser ikke er avklart (både effekt av metallet i seg selv, faren for energiblokkeringer og tannkjøtt- og benbetennelser). I stedet for vanlige komposittmaterialer brukes ormocer-materiale, som ikke avgir plaststoffer.
SKÅNSOM AMALGAMFJERNING
Det er viktig at amalgam fjernes uten at pasienten eksponeres for kvikksølvdamp eller amalgampartikler. Derfor beskyttes pasienten med kofferdamduk, en gummiduk som isolerer tannen fra resten av munnen, friskluftmaske over nesen og kraftig sug i rommet og ved tannen. Det fjernes en eller få fyllinger pr. gang, og intervallet mellom fyllingene justeres etter pasientens følsomhet.
ROTFYLLINGER/ ROTBETENNELSER
Hvis et hull eller en skade går inn til pulpa, kan rotfylling svært ofte unngås ved å legge en spesielt bíokompatibel sement på den eksponerte nerven. Behandling av gamle rotfyllinger kan noen ganger være revisjon av rotfyllingen eller rotspissamputasjon, men ofte vil det være aktuelt å fjerne hele tannen.
TANNKJØTTBETENNELSER, GINGIVITT OG PERIODONTITT
Behandling har tradisjonelt vært depurasjon (rens) og kirurgi (nå oftest flapoperasjoner). Undersøkelser viser at langtidseffekten av den kirurgiske behandlingen er tvilsom, den kan like gjerne øke bentapet i stedet for å minske det.
Biologisk behandling av tannkjøttproblemer består i grundig depurasjon og eliminering av bakteriene fra lommene med lokalt applisert kjemoterapeutikum samt renholdsinstruksjon for pasienten. Det er viktig at all amalgam, andre metaller og andre faktorer som forstyrrer munnøkologien elimineres, og pasienten bør ikke røyke eller gå på immunosuppressive medikamenter. Pasienten bør ikke bruke bakteriedrepende skyllevann over tid. Det anbefales også bruk av probiotika. Antibakterielt middel appliseres regelmessig først ukentlig og senere med lengre intervaller, og pasientens renhold følges tett opp. Ofte forsvinner lommene permanent etter slik behandling, og det ses ganske ofte at nytt benfeste dannes.
RESORPSJONER
Resorpsjoner er tradisjonelt sett vanskelige å behandle, ofte ender de med at tannen må fjernes. Vi har imidlertid gode resultater med intensiv laserbehandling. I mange tilfeller viser det seg at prosessen stopper og smertene opphører etter en serie laserbehandlinger. Dette bør derfor prøves ut før man går til mer drastiske skritt.
Tilstander som kan påvirke munnhelsen negativt:
Tidligere tannbehandling: Fyllinger, rotfyllinger, kroner/broer, implantater, kjeveortopedi
Caries: Hull i tennene
Tannkjøttbetennelse og tannløsning: Gingivitt og periodontitt. Gingivitt er oftest akutt og overflatisk og skyldes bakterier eller virus, materialreaksjoner eller dårlig renhold. Periodontitt er oftest kronisk og pågår over lang tid. Tannfestet og benet rundt tannen brytes ned og tannen løsner til slutt. Ca. 5-10% av befolkningen har en øket tilbøyelighet til å få periodontitt, sannsynligvis pga. overreaksjon av immunforsvaret og/eller spesielt virulente («sinte») bakteriestammer. Dette er delvis arvelig, men kan også skyldes at bakterier overføres mellom individer – og at virulensfaktorer kan overføres mellom bakterier.
Tannrotbetennelse på grunn av caries:
Hullet når inn til pulpa og kan gi tannverk. Bittproblemer – lavt og/eller skjevt bitt. Manglende eller feilstilte tenner kan gi problemer med kjeveleddet (TMJ-dysfunksjon), som knepping og smerter – og også gjøre at nakke- og skuldersmerter persisterer på tross av behandling.
Problemer med visdomstenner:
Pericoronitt, cyster, feilstillinger
Betennelse i kjeven:
Ostitt eller osteomyelitt, kan særlig oppstå der hvor tenner er fjernet.
Resorpsjoner: Tannsubstans ”spises opp” utenfra eller innenfra og kan gi kommunikasjon til nerven med påfølgende smerter. Uklar etiologi, men skyldes i alle fall noen ganger tidligere tannskader, regulering eller betennelser.
Utviklingsforstyrrelser: Agenesier, rudimentære tannanlegg , cyster, retinerte, ikke frambrutte tenner (hjørne-/ visdomstenner)
Artikkelen ble trykket i Tenner & helse 4-2015
Informasjonen er hentet fra Tannlege Hermansens hjemmeside og gjengitt med tillatelse