Av Av Dagfinn Reiersøl

På samme måten som med bly, er barns nervesystem spesielt følsomt for kvikksølv. Man vet også at kvikksølv kan forårsake skader under fosterutviklingen, og at det er giftigere enn bly.Erfaringer fra den kvikksølvrelaterte barnesykdommen akrodyni (1) og tilfeller av kvikksølvforgiftning (2) gir sterke indikasjoner på at barn tåler kvikksølv dårligere enn voksne. Følgene av kvikksølvforgiftning ser ut til å være verre jo yngre personen er (3). Hos skolebarn har eksponering for tungmetaller, deriblant kvikksølv, vært satt i forbindelse med problematferd i timene (4).

Virkninger på foster

At kvikksølv kan forårsake fosterskader er vel dokumentert, både i dyreforsøk og ved forgiftningskatastrofer som den i Minamata i Japan. I California ble det utarbeidet en liste over de 29 stoffene eller stoffkategoriene som ble ansett som mest risikable når det gjelder slike virkninger (5). Metylkvikksølv og «kvikksølv og kvikksølvforbindelser» er to av disse.

Dette har senere ført til at alle tannlegekontorer i California er blitt pålagt å henge opp advarsler om at amalgam inneholder kvikksølv som kan føre til fosterskader.

WHO (6) har anbefalt at kvikksølveksponering under fosterutviklingen bør holdes så lav som mulig. I rotteforsøk er det påvist tegn til forstyrrelser i utviklingen av nervesystemet ved lave doser. Kvikksølvnivået i hjernen ved fødselen var omtrent det samme som tilsvarer det man finner hos nyfødte barn av mødre med amalgam (7).

I et brev til Statens helsetilsyn påpeker Lege Harald J. Hamre:

«En amerikansk gruppe (8) fant hos 57 ikke yrkeseksponerte gravide kvinner signifikant korrelasjon mellom tidligere dødefødsler og kvikksølvinnholdet i morens blod og navlestrengsblod hos barnet.

Lewis og medarbeidere (9) konstruerte en risikoskala, basert på tilstedeværelse av kvikksølv, krom, bly, kobolt, sølv, nikkel eller kadmium i amnievæske ved 16.-18. svangerskapsuke hos 92 kvinner. Barna ble så undersøkt da de var 3 år gamle. Etter korreksjon for mors alder, fødselsvekt, røking, alkohol og sosioøkonomisk status fant de statistisk signifikant korrelasjon mellom total risiko (basert på de 7 metallene) og:

– antall sykdommer barna hadde hatt,

– antallet infeksjonssykdommer barna hadde hatt,

– og kognitiv funksjon hos barna.»

Barn er utsatt for kvikksølv fra morens amalgamfyllinger

Drasch og medarbeidere (Drasch et al 1994) fant korrelasjon mellom morens amalgamfyllinger og kvikksølv i vev hos spedbarn. I en ny svensk undersøkelse (10) av morsmelk var kvikksølvnivået i melken signifikant korrelert med antallet amalgamfyllinger hos moren, men ikke med inntaket av kvikksølv gjennom kosten. De svenske forskerne beregnet kvikksølvinntaket for spedbarnet og fant at det tilsvarte halvparten av WHOs grense for kvikksølvinntak for voksne.

At kvikksølv overføres til fosteret, og til spedbarnet gjennom morsmelken, betyr at ettersom amalgamfyllinger gjerne sitter i mange år, vil det å sette inn amalgam hos jenter i skolealder også kunne påvirke neste generasjon under fosterutviklingen og ammeperioden.

Hvor går grensen?

En relativt ny risikovurdering på kvikksølv fra amalgam (11) angir et «Tolerable Daily Intake» (TDI) som tilsvarer ca. 1 mikrogram daglig for et voksent menneske. (Andre risikovurderinger har kommet fram til grenseverdier både over og under dette.) Ettersom hvilken beregning av eksponeringen som legges til grunn, blir dette enten 2 eller 4 fyllinger for et voksent menneske. For et barn blir det 0 eller 1 fylling.

Alternative materialer

Det finnes i dag gode alternativer til amalgam. Kompositter (plast) har i dag utmerket holdbarhet hvis de legges riktig. Nyere undersøkelser tyder på at fyllingene holder i minst 15 år (12), og det er langt bedre enn det man tradisjonelt har regnet med for amalgam (13). Når det gjelder bruk til første gangs fyllinger, anbefales det nå å bruke alternative materialer, bl.a. fordi det ikke er nødvendig å bore vekk så mye tannsubstans. Tannlegetidsskriftet Quintessence International har skrevet på (14) lederplass at amalgam aldri bør brukes som første gangs fyllingsmateriale og heller ikke på barn. Selv om dette påstås å være satt på spissen, burde det ihvertfall bety at det ikke kan være uoverkommelige tekniske problemer med å unngå amalgambruk for barn og unge.

Litteratur:

1. von Muhlendahl KE: Die Feersche Krankheit. Monatsschrift Kinderheilkunde 1991; 139 (4): 224.

2. Yeates KO, Mortensen ME: Acute and chronic neuropsychological consequences of mercury vapor poisoning in two early adolescents. Journal of Clinical & Experimental Neuropsychology 1994; 16 (2): 209-22.

3. Davis LE, Kornfeld M, Mooney HS, Fiedler KJ, Haaland KY, Orrison WW, Cernichiari E, Clarkson TW: Methylmercury poisoning: long-term clinical, radiological, toxicological, and pathological studies of an affected family. Annals of Neurology 1994; 35 (6): 680-8.

4. Marlowe M, Cossairt A, Moon C, Errera J, MacNeel A, Peak R, Ray J, Schroeder C: Main and interaction effects of metallic toxins on classroom behavior. Journal of Abnormal Child Psychology 1985; 13 (2): 185-98.

5. Hooper K, LaDou J, Rosenbaum JS, Book SA: Regulation of priority carcinogens and reproductive or developmental toxicants. American Journal of Industrial Medicine 1992; 22 (6): 793-808.

6. IPCS, Environmental health criteria 118. Inorganic mercury. Geneve: World Health Organization, 1992: 112.

7. Drasch G, Schupp I, Hofl H, Reinke R, Roider G: Mercury burden of human fetal and infant tissues. European Journal of Pediatrics 1994; 153 (8): 607-10.

8. Kuntz WD, Pitkin RM, Bostrom AW, Hughes MS: Maternal and cord blood background mercury levels: a longitudinal surveillance. American Journal of Obstetrics & Gynecology 1982; 143 (4): 440-3.

9. Lewis M, Worobey J, Ramsay DS, McCormack MK: Prenatal exposure to heavy metals: effect on childhood cognitive skills and health status. Pediatrics 1992; 89: 1010-5.

10.Oskarsson A, Schultz A, Skerfving S, Hallen IP, Ohlin B, Lagerkvist BJ: Total and inorganic mercury in breast milk in relation to fish consumption and amalgam in lactating women. Arch Environ Health 1996; 51(3): 234-41.

11. Richardson GM: Assessment of Mercury Exposure and Risks From Dental Amalgam. Health Canada 1995.

12. El-mowafy OM, Lewis DW, Benmergui C, Levinton C. Meta-analysis on long-term clinical performance of posterior composite restorations. J Dent 1994; 22: 33-43.

13. Maryniuk GA. In search of treatment longevity – a 30-year perspective. J Am Dent Assoc 1984; 109: 739-744.

14. Simonsen RJ. Move over amalgam – at last. Quint Internat 1995; 26: 157.