Av åndedrettslærer Inger Lise Eide 

HELSEGEVINST MED FOKUS PÅ ÅNDEDRETTET

Vi puster for aller første gang ved fødselen. En nyfødt lærer å puste i fødselsøyeblikket, og denne begivenheten er utfordrende og skremmende for de fleste nyfødte, og frykten gjør at den nyfødte flere ganger holder pusten i fødselsprosessen. Vi snapper etter pusten med åpen munn og ”overlever”. Slik har vi vendt oss til å holde pusten hver gang vi blir redde. Hendelsen lagres i cellehukommelsen (som alle ubehagelige hendelser gjør), og de vekkes ”til live” igjen som repeterende ekko opp gjennom årene. De gjentar seg hver gang vi opplever noe i hverdagen som minner om fødselen – eller andre sjokkartede begivenheter. Historien gjentar seg, sier vi.

Hvis vi makter å holde åndedrettet i gang, også når vi blir skremt eller stresset, har vi mestret noe av frykten. Stress er faktisk en reaksjon på noe vi er redd for; f.eks. ikke å rekke tidsfrister, har for mye å gjøre, prestasjonsangst etc. Kroppen stresses også fysisk ved sykdom og psykisk ubalanse. Gjennom selvhjelpsmetoden ”pusteintegrering” lærer man å mestre uro og stresse ned ved hjelp av å bruke åndedrettet bevisst i hverdagen. Det er mulig å oppnå helsegevinst ved å rette mer oppmerksomhet mot åndedrettet enn vi har gjort til nå. Åndedrettet er en personlig ressurs som er tilgjengelig for alle og enhver hele døgnet, og jeg synes at denne ressursen er en undervurdert helsefaktor i Norge. Jeg mener også at både Kols, Astma og Fibromyalgi er sykdommer som i vesenlig grad er forårsaket av et ugunstig åndedrettsmønster over tid. På nettsiden til avdeling Oslo i Norges Fibromyalgiforbund hevdes det at FM-pasienter har for lite oksygen i musklene. Heldigvis står åndedrettskraften til disposisjon hele døgnet…

TENNER OG ÅNDEDRETT

En som kan mye om åndedrettets påvirkning på tenner, er den svenske ”andningspedagogen” Anders Olsson. Han peker konkret på forbindelser og årsaker til hva et ”dårlig” åndedrett har for tannhelsen. I sin bok ”Medveten Andning” (2014) presenterer han fakta, teorier, forskningsresultater m.m. på en forståelig og grundig måte, og det er dette materialet jeg støtter meg til og referer til i det etterfølgende.

MUNNPUSTING

Vi bør puste mest mulig gjennom NESEN – både inn og ut, hevder Olsson.

Ved munnpusting puster vi kun inn og ut gjennom munnen. Det innebærer at innåndingen henter inn kald og ufiltrert luft direkte ned gjennom halsen, og dette fører raskt til trangere luftveier. Slimproduksjonen i hals og bryst øker, og flimmerhårene i nesen har ikke fått anledning til å filtrere bort fremmedpartikler. Resultatet kan bli forstørrede slimkjertler og ytterligere innsnevring av luftveiene.

En viktig faktor for åndedrettssystemet er NO-gassen (nitrogenoksid). Den produserer vi mennesker selv i kroppen. Spesielt produseres store menger i bihulene. NO har den egenskapen at den utvider blodkar og blodårer, derfor hindrer den at den glatte muskulaturen i luftrøret trekker seg sammen. Jo trangere luftveiene blir, jo mer anstrengende blir det å puste. Det er altså innånding gjennom nesen som fører NO videre til de nedre luftveiene, så nesepusting er den beste måten å dra nytte av NO på.

NO er en viktig bestanddel i enkelte hjertemedisiner, og en ”artig bivirkning” er at menn lettere får ereksjon, og slik så Viagra dagens lys… Ved nesepusting viser det seg at prestasjonsevnen blir vesentlig bedre og gir økt energi, og derfor oppnås bedre utholdenhet, samt at immunforsvaret styrkes. Olsson har registrert oppsiktsvekkende prestasjonsresultater med idrettsfolk som både trener og konkurrerer med lukket munn.

”International Academy for Facial Growth Guidance” (IAFGG) Olsson viser til hva en australsk anerkjent tannlege sier i en rapport fra IAFCG. Tannlegen observerte at tannkorrigeringer ikke har varig effekt for pasientene. Han fant ut at måten vi puster på, svelger maten, og hva slags kroppsholdning vi har, påvirker kjevens, tennenes og ansiktets utvikling. Han peker på faktorene nedenfor som de viktigste:

• Åndedrettet skal skje gjennom nesen

• Munnen skal være lukket med leppene sammen når man er i ro eller hviler

• Tungen skal hvile oppe i gommen

• Kun tungen skal være aktiv når vi svelger

• Kroppsholdningen skal vise at du er rett i ryggen

Kjevebenet i overkjeven gir form til ansiktet; det er stort, og strekker seg fra tennene opp til øynene. Utseendet i ansiktet bestemmes for en stor del av kjevebenets utforming. En vanlig konsekvens av munnpusting er at overkjevebenet utvikles nedover og bakover, i stedet for på bredden og fremover, som er det naturlige. Det fører til en smalere overkjeve og et smalere ansikt, med ev. innsunkne øyne.

Tungen påvirker overkjevebenets form. En velutviklet overkjeve har en bred gom med en lav hvelving. Tungens naturlige plass er oppe i gommen, bak fortennene. Tennene utvikles rundt tungen, og overkjevens utvikling fremover og på bredden, stimuleres av tungen. Ved munnpusting hviler ikke tungen oppe i gommen, som den er ment å gjøre. For at luften skal kunne passere ved munnpusting, havner i stedet tungen midt i munnen, eller nederst i munnhulen (munngulvet), og dette påvirker utviklingen av overkjevebenet på en negativ måte. Det kan bli vanskelig for tennene å få nok plass og ”treffe riktig” når vi biter tennene sammen.

Tungen er en av de kraftigste musklene vi har i kroppen. Når vi svelger på normal måte, er bare tungen aktiv. Den hviler allerede i gommen, og når vi svelger, presses tungen opp i gommen og stimulerer overkjeven. Med kraften fra tungen, blir det et ganske stort trykk som stimulerer overkjeven i løpet av en dag. Tennenes plassering i både over- og underkjeven, bestemmes av musklene i tunge, kjeve og lepper. Ved en feilaktig måte å svelge på, brukes flere muskler enn bare tungen, og tungens kraft går i en annen retning enn opp mot gommen. Dette gir ikke bare en understimulert gom og en trang overkjeve, men kan påvirke tennenes posisjon i hele munnen negativt og gi f.eks. skjeve tenner. For undertegnede var det spesielt interessant å se en bekreftelse på at mangel på surstoff til musklene skyldes munnpusting.

BLOKKERTE LUFTVEIER – KONSEKVENSEN AV MUNNPUSTING

I en annen forskningsstudie fra 2002 viser Olsson til resultater der 49 barn med blokkerte luftveier i nesen ble undersøkt. Også her var kjennetegnene munnpusting, forstørrede halsmandler, V-formet overkjeve, langt ansikt, ikke i stand til å bite tennene sammen, samt overbitt. (Kap 9, note 5 i ”Medveten andning”):

• Trange luftveier, overbitt, skjeve tenner, tenner som ikke sitter tett

• Langt/smalt ansikt, tennene får ikke plass

• Underutviklet hake, spent underkjeve

• Fremoverbøyd og lut kroppsholdning

• Når kjevebenet i overkjeven ikke utvikles til sin genetiske størrelse, gjør vevet det i nese, tunge og svelg (vevet får derfor mindre plass)

• Dårligere søvn (snorking, søvnapne)

• Spenninger i ansikt, nakke og skuldre, stresshormoner øker, og vi kan bli aggressive

• Tett nese, bihulebetennelser og øreinfeksjoner • Tørr munn (det beskyttende spyttet tørker inn)

LUKK MUNNEN OG PUST GJENNOM NESEN!

At åndedrettet vårt har så stor betydning også for tennene våre, er kanskje en overraskelse. Det kan virke som utviklingen av hele hodet fra nakke til isse, er spesielt avhengig av hvordan vi puster. Jo tidligere man lærer seg nesepusting, jo bedre, sier Anders Olsson. Jeg har lært mye av å sette meg inn i hans kunnskaper, så jeg bruker flittig hans pustetrener ”Relaxator”!

RELAXATOR – TEKNISK PUSTEHJELP I HVERDAGEN

Når vi stresser åpner vi munnen for å ”hjelpe” oss selv, jf fødselen. Vi tror vi får inn mer luft, men det raske tempoet på pusten kan føre til det motsatte, f.eks. hyperventilering. Pustetreneren (se bildet), er utviklet av Olsson selv, og gjennom daglig bruk av den smarte lille innretningen, ”tvinges” vi til å puste gjennom nesen, og åndedrettet blir langsommere og roligere. Dermed mestrer vi stress lettere, og vi har sørget for en helsegevinst helt på egen hånd uten medisinering.

-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O-O

“Kronisk sykdom, eller uhelbredelige sykdommer, kan assosieres med det engelske uttrykket “incurable disease”. Direkte oversatt: “uhelbredelig sykdom”. Dette uttrykket inneholder ikke mye håp eller positiv tenkning. Jeg foretrekker følgene konstruktive definisjon: uhelbredelig sykdom kan la seg kurere, men da kun fra innsiden. Incurable = curable, but only from within! Enhver ubalanse eller sykdom er kroppens eget forsøk på å gjøre seg selv frisk. Hvis du er rammet av sykdom, “uhelbredelig” eller ikke, la den bli en motivasjon til å ta I bruk dine egne krefter.”

Fra boken Pust når det gjelder! En bok om pusteintegrering – selvhjelpsmetoden som gir terapeutisk effect, av Inger Lise Eide