En undersøkelse av Rothwell og Boyd, publisert i International Journal of Audiology viser at det er en sammenheng mellom antall amalgamfyllinger og en persons evne til å høre lyder med høy frekvens.

Har du sluttet å høre gresshoppene som var så allestedsnærværende i barneårene? Det er fordi gresshoppenes lyder er høyfrekvente, eller ‘lyse’, og fordi vi med årene mister evnen til å høre de lyseste tonene. Toner kan være dype som en bass eller lyse som en sopran, og en tones høyde måles i Hertz som forkortes Hz. En veldig dyp lyd kan være på f.eks 100 Hz, og jo høyere verdi, jo lysere er tonen. Rundt 20000 Hz er noe av det lyseste som mennesket kan høre, selv om dyr kan høre enda lysere toner.

Men forskere har stusset på at hørselen svekkes mer i utviklede land enn der hvor ‘sivilisasjonens goder’ ennå ikke har gjort sitt inntog. Det kan derfor virke som om det er noe i vår moderende hverdag som forårsaker denne hørselsvekkelsen, og mange forklaringer har vært foreslått, men ingen av dem har fullt ut kunnet forklare dette. Nå har to forskere sjekket om og dokumentert at det er sammenheng mellom denne hørselsvekkelsen og amalgam i tennene.

Undersøkelsen deres ble gjort i England på 39 kvinner i alderen fra 40 til 45 år, og de hadde ‘normal’ hørsel og eller ingen helseproblemer som kunne knyttes til hørselsproblemer. Alderen er slik at de er litt for unge til å få typiske aldersrelaterte plager, mens de er gamle nok til å ha hatt sine amalgamfyllinger i endel år. Man talte opp antall amalgamfyllinger og antall andre fyllinger i tennene deres, og man gav dem en hørselstest som sjekket deres evne til å detektere ulike lyse toner.

Resultatet viste at det var en sammenheng mellom amalgamfyllingene og svekkelse av hørsel. Det var ingen tilsvarende sammenheng for tannfyllinger som ikke var av amalgam. Frekvensene som ble sjekket var 16000 Hz, 14000 Hz, 12500 Hz, 11200 Hz og 8000 Hz, og svekkelsen av hørselen var størst rundt 14000 Hz, selv om det var svekkelse for alle de fem frekvensene.

Undersøkelsen og konklusjonen virker solid. Det er viktig å være oppmerksom på at kvinnene i denne undersøkelsen var generelt friske og med normalt god hørsel. Det var altså ikke personer med helseproblemer eller som mistenkte seg for å være kvikksølvforgiftet fra amalgam. Dermed har undersøkelsen dokumentert at kvikksølv som lekker fra amalgamfyllinger i tennene ikke bare påvirker de som blir alvorlig syke, men påvirker befolkningen generelt – selv de som er ‘friske’.

Denne undersøkelsen er bare én i en lang rekke av vitenskapelig artikler som setter søkelyset på kvikksølv og amalgam. Det som er felles for dem er at de kommer fra andre fagfelt enn tannlegenes, og at de viser sammenheng mellom kjente helseproblemer og kvikksølv. Tannlegene som gruppe har tilsynelatende heller ønsket å dempe engstelse over farene ved amalgam fremfor å gå i dybden på dette spørsmålet. Dessuten er de sant og si neppe spesielt kompetente på helseproblemer som ikke har med tennene å gjøre.

Jeg kan nesten garantere at vi kommer til å se et digert ras av slike artikler fremover. For det første har kvikksølvet blitt satt i fokus, og en lang rekke forskere vil sjekke om de helseproblemene de er opptatt av kan ha noen sammenheng med kvikksølv. Det er en snøball som har startet å rulle. For det andre er kronisk kvikksølvforgiftning av en slik natur at den slår ut på mange punkter i kroppen, og derfor er det mange ulike sammehenger som kan påvises. For hvert eneste år som går kommer det nye vitenskapelige artikler, og gjerne enda flere enn det foregående året.

Selv om ikke disse undersøkelsene forteller eksakt hvorfor kvikksølvet fra amalgam gir ulike helseplager, så kobler de amalgam til helseplagene rent statistisk. Det er fremdeles interessant å finne ut hvorfor man får dårligere hørsel av amalgamfyllinger, og det kan være neste trinn i forskningen. Men de har vist at det er en sammenheng mellom de to, og det synes innlysende å trekke konklusjonen at man får nedsatt hørsel av amalgam.

At undersøkelsen ‘bare’ har med 39 personer uroer meg ikke så veldig mye. Det virker som om sammenhengen er så tydelig at andre som sjekker det samme på større og mer representative utvalg av befolkningen (menn, yngre og eldre) burde finne akkurat det samme resultatet. Vi ser frem til at det kommer flere undersøkelser som understøtter og styrker denne. Amalgamfyllingene i tennene går ikke akkurat sin vei – i hvert fall ikke særlig raskt. Problemene forsvinner ikke før amalgam er forbudt og alle bærere er døde eller har fått sanert fyllingene sine … og frem til da er det et bredt materiale å forske på for å okumentere sammenheng mellom amalgam og ulike helseplager.