Kvikksølv kan forårsake fosterskader
Utviklingen av hjernen og nervesystemet er særlig utsatt for risiko i forbindelse med kvikksølveksponering hos barn i mors liv. Tegn til forstyrrelser i utviklingen av av nervestystemet har vært påvist selv ved svært lave doser. Forskning har vist at metylkvikksølv passerer gjennom morkaken og at dette kan medføre betydelig høyere konsentrasjoner hos fosteret enn hos moren.
WHO anbefaler at kvikksølveksponering under fosterutviklingen holdes så lav som mulig. (2)
Sammenheng mellom kvikksølveksponering hos barn og hjertesykdom senere i livet
En studie gjort på tusen barn på Færøyene, peker i retning av at det kan være en sammenheng mellom barns kvikksølveksponering og hjertesykdom som inntrer senere i livet. Forskerne målte innholdet av kvikksølv i blodet fra navlestrengen hos barna da de var nyfødte. Syv år senere undersøkte de barna på ny, og fant da at kvikksølvkonsentrasjonene hadde påvirket både hjertefunksjon og blodtrykk. Barna hadde fått dårliger regulering av pulsen og blodtrykket deres var forhøyet. Undersøkelsen indikerer at sykdommer i voksen alder kan være et resultat av at visse funksjoner forstyrres og bringes ut av kurs på fosterstadiet. Slik retter undersøkelsen fokus mot hjertesykdom som et resultat av forurensning, og ikke bare som en følge av feil livsstil. Forskerne mener at denne undersøkelsen bør være en viktig advarsel for verdens helsemyndigheter . Kvikksølvet som de 1000 fosterne fikk i seg, ble overført fra mødrene, som i sin tur fikk kvikksølvet i seg ved å spise fisk fra forurensede områder. (3)
Gravide må være forsiktige med inntak av fisk
Norske helsemyndigheter kommer kontinuerlig med advarsler i forhold til graviditet og inntak av enkelte fiskarter. Dette på grunn av for høyt kvikksølvinnhold, som særlig måles hos ferskvannsfisk over en viss størrelse. De høyeste kvikksølvnivåene i mat finner man i gammel rovfisk.
Følgende skriver Mattilsynet på sin hjemmeside;
“På grunn av miljøforureining kan visse typar ferskvassfisk innehalde helseskadelege mengder kvikksølv. Difor bør vi ikkje ete gjedde, abbor over ca. 25 cm, aure over éin kilo eller røye over éin kilo meir enn éin gong i månaden i gjennomsnitt. Gravide og kvinner som ammar, bør unngå desse fiskeslaga heilt. Åtvaringa er gitt på grunn av kvikksølvinnhaldet, men i somme tilfelle kan det også vere høge nivå av dioksin, dioksinliknande PCB og bromerte flammehemmarar i ferskvassfisk.” (4)
At metylkvikksølv kan dannes i myrer og innsjøsedimenter og tas opp i fisk, har vært kjent lenge. Mindre kjent er det at tilsvarende skjer i rismarker og at dette er den viktigste eksponeringsveien for metyllkvikksølv for mennesker i land der man spiser mye ris. (5)
Mors amalgamfyllinger
Men det er ikke bare gjennom maten at mor fører kvikksølv videre til fosteret. Også morens amalgamfyllinger spiller en viktig rolle. Man har funnet korrelasjon mellom morens amalgamfyllinger og kvikksølv i vev hos spedbarn, og i en svensk undersøkelse så man at kvikksølvnivået i morsmelken var significant korrelert med antallet amalgamfyllinger hos mor, men ikke med kvikksølvinntak via kosten. (6)
Forsker Magnus Nylander ved Karolinska Institutet I Stockholm sa i forbindelse med utgivelsen av boka “Fri fra amalgam» i 1998 at bruken av “amalgam er et hasardiøst spill med menneskers helse”. Han fokuserer særlig på kvikksølvets virkninger på barns hjerne, og nevner konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse og lærevansker som eksempler. Han er ikke tvil om at lekkasjer fra mors amalgamfyllinger kan forårsake alvorlige og varige hjerne- og nyreskader hos barnet. (7)
Skader fra miljøgifter kan påvirke arvestoffet vårt
“Vanligvis avtar og forsvinner slike endringer i løpet av en generasjon. Vi ble overrasket over å se at endringene ble ført videre.” Dette fortalte professor Michael K. Skinner på et foredrag i Oslo i regi av Forskningsrådets program Miljøpåvirkning og helse i mars i fjor. “De siste tiårene har oppfatningen vært at våre biologiske egenskaper er fullstendig styrt av genene. Denne oppfatningen er i ferd med å endres. Jeg sier ikke at genetikk ikke er viktig, men det er ikke hele historien.”
Noe styrer aktiviteten til genene, og Skinner med flere mener det er snakk om epigenetikk. Epigenetikk betyr «over» eller «ved siden av» den genetiske koden, og er et relativt nytt felt som utforsker hvilken effekt miljøet har på genuttrykket.
Skinner legger imidlertid vekt på at epigenetikken og genetikken virker sammen, og at ingen fysiologisk prosess eller sykdom bør forskes på uten at man tar hensyn til begge disse mekanismene. (8)
(1) Counter & Buchanan 2004) http://www.state.nj.us/health/eohs/gloucester/franklin_township/kiddie_kollege/counter04_mercuryexpochildren.pdf
(2) I(2) PCS, Environmental health criteria 118. Inorganic mercury. Geneve: World Health Organization, 1992: 112.
(3) http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=3283871
(4) Mattilsynet: matportalen.no
(5) http://www.forskning.no/artikler/2010/november/271761
(6)https://forbundettenneroghelse.wordpress.com/barn-og-amalgam/
(7) hhttp://www.dagbladet.no/nyheter/1998/07/23/125661.html
(8) wManikkam m.fl.: Transgenerational Actions of Environmental Compounds on Reproductive Disease and Identification of Epigenetic Biomarkers of Ancestral Exposures, PLoS One. 2012; 7(2): e31901, doi: 10.1371/journal.pone.0031901.