Fuskeforsker med amalgamforskning

Psykiatriprofessor Ulrik Malt, kjent for forskerfusk i programmet NRK- Brennpunkt, legger fram forskning som prøver å ufarliggjøre bruken av amalgam. 
Malt skulle delta i  amalgamforskningen for å sikre dens vitenskapelige innhold. 
Høsten kunne NRK- Brennpunkt avsløre at forskning som professor Ulrik Malt utførte på den nye lykkepillen Zoloft, ble betalt av produsenten.

Malt utalte også i flere radio og TV-sendinger at 85 prosent av pasientene i forsøket, ble bra av pillen. Men NRK- Brennpunkt  avslørte at tallet var sterkt misvisende, til fordel for lykkepilleprodusenten. Det var nemlig 30 prosent av deltakerne i forsøket som sluttet. De fleste sluttet fordi pillen ikke hadde noen virkning og mange sluttet fordi de fikk bivirkninger. En pasient i forsøket tok sjølmord, en annen forsøkte å ta sjølmord. Ved å utelate de som ikke orket å fortsette på pillen fra det endelige regnestykket, framsto effekten av pillen som mye større. Noen av symptomene kvikksølv kan føre til er som kjent angst, nervøsitet, depresjoner og nedstemthet, symptomer som dessverre ofte blir feilbehandlet med "lykkepillen".   Sammen med forskerkollegaene  psykolog Per Nerdrum, tannlege Bjørn Oppedal, lege Gundersen R, lege Martin Holte, tannlege Jostein Løne legger psykiatriprofessor Ulrik Malt fram forskningen som antyder amalgam har liten effekt på helsesituasjonen.  Pasientene i studiet var delt i fire grupper. Den ene gruppen besto av kronisk syke som fikk fjernet amalgamfyllingene. Den andre besto av kronisk syke pasienter som fikk behandling hos allmennlege. Den tredje var lik den andre, men pasientene her hadde særlig interesse for alternativ medisin. Ingen av disse fikk fjernet amalgamet. Den siste gruppen besto av pasienter uten spesielle plager. Ved fjerning av amalgamet følte de kronisk syke pasientene bedring.  Etter et par-tre år stoppet imidlertid bedringen opp, og de la seg på samme lidelsesnivå for pasienter som ikke har fått fjernet amalgamet. I ettertid har det vist seg at mange pasienter som hadde gode resultater på andre del av spørreundersøkelsen var blitt utelatt i site del. Det kan virke som om det er samme metoden som er blitt brukt i denne forskningsmetoden som Malt brukte på lykkepillen zoloft.  Tannlege Bjørn Oppedal trekker ingen klare konklusjoner om resultatet, men mener at det er vanlig å bruke laboratorietester, og det har  vi ikke gjort. Undersøkelsen har mange andre begrensinger sier Oppedal til Tønsberg Blad.  Pasientgruppen som skiftet ut amalgam utrykte bedring etter to år.  Dette bortforklarer Nedrum med at bedringen kan ha sammenheng med en naturlig bedring, noe som er vanlig i mange sykdomsforløp. Nedrum sier også at pasientenes fysiske og psykiske tilstand kan også ha blitt påvirket av omsorgen de fikk og det faktum at de ble tatt på alvor. En viss grad av placebo-effekt kan vi heller ikke se bort fra. Tannlegen tilkjennega stor tro på at behandlingen skulle hjelpe. Den positive holdningen kan ha påvirket pasientene. Nerdrum betviler ikke at enkelte kan være spesielt sensitive for det kvikksølvholdige materialet, og at noen blir kvitt plagsomme symptomer ved å bytte ut fyllingene. Men undersøkelsen viser at amalgam ikke er den store syndebukken som mange hevder. Nerdrum mener at mange av de nevnte plagene ofte har sammenheng med forhold i livssituasjonen, med personlighetstrekk, angst og depresjoner sier Nedrum til Aftenposten.  Bivirkningsgruppens leder, Lars Bjørkmann kritiserer også forskningen. Det er ikke mulig å foreta blindtester, der en kontrollgruppe får placebo-behandling (narrebehandling). Enhver vil jo merke at alle plombene blir skiftet ut, påpeker Bjørkman til Aftenposten. I forskningen hevdes det at halveringstiden for kvikksølv er 2-3 måneder. I realiteten dreier det seg om mange år. I hjernen og i nervesystemet kan det dreie seg om tyve år. Mange kan dermed slite med helseplager hele livet hvis ikke pasientoppfølging med vitamin og mineralbehandling, (som anbefales ved amalgamforgiftning) slik disse pasientene ikke har blitt oppfulgt med.  Forbundet Tenner og Helse påpeker tre grunnleggende mangler ved forskningen: - Grunnleggende instabilitet i selve materialet som fører til ionisering med påfølgende med påfølgende lekasje av kvikksølvdamp. Mange får en kraftig forbedring ved sanering av amalgam. Men når Nerdrum og co. bedriver forskning som relateres til amalgamskader ( les: kvikksølvskader )  på symptomer knyttet opp mot nervevev og nerveceller så har deres forskning bl.a. feil perspektiv på bl. a tidsfaktoren. En annen faktor som også er avgjørende for bedring eller ikke, er livs- og ernæringsforhold. Vi vet at dette er svært avgjørende for om bedring kan forventes. Dette gjelder først og fremst bruken av og oppfølging av nødvendige vitaminer og mineraler. Likeledes andre begrensninger som genetiske disposisjoner, andre miljøfaktorer, bruk av legemidler, etc.  En tredje faktor, som er avgjørende er under hvilke betingelser amalgam ble sanert. Dersom ikke skikkelige beskyttelsestiltak blir brukt, er det meget god og uhildet forskning som viser at det amalgam som frigjøres, bl.a. som metallbiter til slimhuden/svelget under utboring, transformeres til meget giftige forbindelser som forårsaker ureponerbare skader på nervesystemet. Disse forbindelsene benevnes som metylradikaler, og kan være opptil 1000 ganger giftigere enn uorganisk kvikksølv. Den forskning Aftenposten har vist til i nevnte oppslag, er et innarbeidet helsepolitisk synspunkt på amalgam som Forbundet Tenner og Helse har arbeidet mot i mange år skriver Leder Trond Storehagen i Forbundet Tenner og Helse. Ved fremlegging av forskningen på Bivirkningsgruppens jubileumsseminar innrømmer Nedrum "visse metodesvakheter" ved forskningen, i følge bladet Tenner og Helse.  Det kan virke som disse forskerne har vikarierende motiv for sine forskningshandliger. Dessverre har Aftenposten og andre medier helt ukritisk presentert materialet uten at skadelidende og folk med andre synspunkter har fått slippe til. Professor Stig Frøland har formulert seg slik. " ...Profesjonell forskningsjournalistikk er nærmest fraværende i Norsk Presse. Nye Forskningsresultater presenteres oftest ganske tilfeldig, uten kritisk vurdering."