<  Forside     Siste nytt

Amalgam:

AMALGAM OG HELSE

Av Ann-Marie Lidmark, Folkehelselseviter, projektleder for HET-projektet og huvedsekretær for Dentalmaterialutredningen

En myte finnes i helsevesenet;  at det bare er en forsvinnende liten del av pasientene som har problemer relatert til amalgam og andre tannfyllingsmaterialer. Egentlig er de amalgamskadde omtrent like mange som andelen personer med diabetes. Likevel får de tannhelseskadde  på ingen måte den hjelp og støtte som diabetespatientene får. De er derimot så langt blitt blitt betraktet som psykisk syke.

 

Helsevesenet mislykkes

En svensk undersøkelse av Tandvårdsskadeförbundets medlemmer viser at bare åtte prosent oppga at en lege gjorde dem oppmerksom på årsaken til symptomene.Ytterligere sju prosent hadde hatt en tandlege som gav en riktig diagnose. Majoriteten av medlemmena hadde selv kommet på årsaken, fått informasjon via Tandvårdsskadeförbundet, lest i media om problemet eller blitt tipset av venner.

 

I gjennomsnitt var medlemmene syke i 12 år før de oppdaget årsakssammenhengen, og en fjerdedel hadde vært  syke i 20 år eller mer. De hadde rukket å besøke legen mange ganger i løpet av den tiden, men utan  å få klarhet i hvorfor de var syke.

 

Man kan konstatere at når det gjelder tanhelseskader har helsevesenet mislykkes fullstendig, og ikke engang etter mange års sykdom har pasientene fått vite hva de lider av. Flertallet har kommet på årsakene selv og har tilfrisknet etter sanering.

 

Dårlige kunnskaper blant helsepersonell

Få leger og tannleger har således tillstrekkelig kunnskap til å kunne gi pasientene adekvat hjelp. Så mange som 72 prosent av medlemmene mener at legene som har behandlet dem har hatt ganske dårlige eller veldig dårlige kunskaper om bivirkningsfarene ved dentale materialer, og bare 12 prosent anså at legene hadde ganske gode eller veldig gode kunnskaper.

 

Dentalmaterialutredningen (SOU 2003:53) stilte ett spørsmål til leger om hvordan de bedømte egne ferdigheter til å diagnostisere og behandle pasienter som relaterte sina problemer til dentale materialer. Av disse anså 76 respektive 88 prosent at deres kunnskaper relatert til å  diagnostisere og behandle disse pasientene var mangelfulle eller veldig mangelfulle. Legene ser dermed ut til å ha omtrent samme oppfatning om kunnskapsnivået som medlemmene i Tandvårdsskadeförbundet.

 

Tilliten til helesvesenet var betydelig lavere hos Tandvårdsskadeförbundet medlemmer sammenlignet med allmenheten.

 

Sanering forbedrer helsen

Få av Tandvårdsskadeförbundets medlemmer oppga at de hadde vært utsatt for kvicksølv i yrkeslivet. Flertallet hadde således fått sine problemer via amalgam eller andre tannfyllingsmaterialer.

 

Bare 59 prosent av medlemmene opplevde forbedringer i helse etter utskiftning til metallfrie materialer. Dette til tross for at flertallet vitenskaplige oppfølginger med mer kontrollerte former for sanering viser at 80 til 90 prosent av pasientene blir bedre etter utskiftning av fyllingene.

 

Så mange som 30 prosent svarte at de måtte gjenta saneringen flere ganger før de tillfrisknet fordi amalgam eller guld fremdeles fantes i tennene eller fordi  de ikke tålte det nye materialet. Det fantes således en stor misslykkethetsfrekvens som følge av ukyndighet hos tannlegen, noe som kan forklare deler av det lave forbedringspotensialet.

 

Interessant  var det også at bare en mindre del ble friske umiddelbart etter avsluttet sanering. For majoriteten tok det mer en ett år før en permanent forbedring kunne merkes og for så mange som 40 prosent tok det fire år eller lengre.

 

Vitamin- og mineralterapi verdifullt

Viktigst for å bli frisk var å bytte tannfyllinger som ga opphav till overkfølsomhet. Selvom  ernæringsterapi og kosttillskudd kom høyest på listen over hva som forbedret hälsan. Av Tandvårdsskadeförbundets medlemmer tar 60 prosent kosttillskodd daglig og ytterligere drøyt 30 prosent tar det iblandt.

 

Nestan hälvparten tok selen, fettsyrer, vitamin B12, magnesium og C-vitamin. Flere av medlemmene fortalte at de ble dårligere når de sluttet med kosttillskuddene og at helsen ble  forbedret når de begynte å ta dem igjen. Det fantes således en sterk motivasjon for å fortsette behandlingen til tross for store utgifter..

 

Sannsynligvis  kunne enda bedre resultater vært nådd dersom de syke hadde fått profesjonell hjelp til å gjenopprette næringsbalansen. Dette skjer ikke i dag ettersom skolmedisinen er svært skepisk til  vitamin- og mineraltillskudd. Hittil har ikke engang arvelige årsaker til næringsmangel blitt oppdaget i det svenske helsevesenet.

 

En gammel forestilling, i hvertfall i Sverige, er at alle får i seg tillstrekkelig næring bare de spiser riktig. Men ved sanering og andre stressituasjoner trengs det så store mengder vitaminer og mineraler at det er vanskelig å få i sig tilstrekkelige mengder kun gjennom maten. Dersom det i tillegg finnes en arvelig manglende evne til å ta opp for eksempel vitamin B6 eller B12 fra tarmen klarer man sig ikke på det som finnes i maten.

 

Mer forskning på dette området ville kunne hjelpe mange fler å opprette rett næringsbalanse i kroppen og dermed minske behovet for sykemeldinger og kanskje også minske rissikoen for tungmetallproblemer.

 

Samfunnsøkonomisk sløseri

Bare 27 prosent av Tandvårdsskadeförbundets medlemmer arbeidet helt og en fjerdedel var alderspensjonister. Omtrent halvparten hadde således en eller annen form for trygd eller pensjon, og noen prosent levde på slektninger. Bare en liten del levde på sosialbidrag.

 

Det er således et stort sløseri med ressurser å ikke gi de som er overfølsomme mot tannfyllingsmateriale mulighet til å sanere tennene.  Mange flere skulle kunne arbeide dersom de fikk riktig behandling på et tidlig stadium i sykdommen.

 

I Sverige finnes mulighet, på grund av allergi eller langvarig sykdom som pasienten tror skylles dentale materialer, å få sanering bekostet av landstinget (tandvårdsförordningen, 1998:1338).

 

Fyllngsbytte er en relativt billig løsning for samfunnet. Landstingets statistikk viser at det koster omkring 10 000 svenske kroner i gjenomsnitt å sanera en person. Muligens er dette noe lavt, eftersom flere landsting er veldig restriktive med å bevilge sanering og bra erstatningsmaterialer. En del bevilger for eksempel ikke bytte av stift og erstattningsmaterialet er kun  kompositter. Den gjennomsnittlige kostnaden kan derfor være höyere, men pverstiger neppe 25 000 kr. Dermed er det fortsatt en billig løsning for samfunnet – selvom det kan synes dyrt  for den enkelte.

 

Oppfølging av vården er ikke blitt utnyttet

Utskiftning av tannfyllinger innen den offentlige tannhelseordningen krever legeerklæring og uttalelse fra tannlegen. Dessuten skal legen vedlegge en plan for oppfølging. Det finnes således unike muligheter for oppfølging og dermed for å skape en evidensbasert ordning.

 

Hittil har nermere 10 000 personer byttet fyllinger i samsvar  den offentlige tandhelseorordningen og disse pasientene kan lett følges opp og dermed skapa evidens for ordningen. Dette har imidlertid ikke skjedd.  Forhåpningene er nå at Norge med særskilte midler skal kunne følge opp og  evaluere ulike behandlingsalternativer.

 

Dermed skulle Norge komme foran Sverige, ikke bare med amalgamforbud, men også med anbefalinger til effektiv tannpleie og behandling.

 

Korte fakta om HET-prosjektet

I Sverige har en unik kartlegging av Tandvårdsskadeförbundets og Elöverkänsligas riksförbunds medlemmer blitt gjennomført med midler fra Allminnenänna arvsfonden. Undersøkelsene pågikk fra 2005 tll 2008 og deretter  ble helseveset tilbudt etterutdanning innen området..

 

Dels ble medlememne invitert til  seminarer for å fortelle om sin sykdom, hva som hadde ført til bedring, og hvilke tanker man hadde for bedre helsevesen  framtiden. Med dette som underlag formulerte man et spørreskjema  som ble sendt til  et statistiskt utvalg som omfattet 1000 av Tandvårdsskadeförbundet medlemmer. Dessuten ble leger og tannleger som hadde behandlet tandhelseskadde med godt resultat intervjuet.

 

Alle dellrapporter og sluttrapporten ”Är de verkligen sjuka?” finns på HET-projektets hemsida (www.hetprojektet.info). Sluttrapporten kan også kjøpes  fra Tandvårdsskadeförbundet.

  

 

http://www.hetprojektet.info/rapporter/Slutrapport_Ar_de_verkligen_sjuka.pdf 


Tips en vennTips en venn
Klikk her for utskriftsvennlig versjonKlikk her for utskriftsvennlig versjon

Ingen nye artikler...
 
    Mest leste
 
Ingen nye artikler...
 
Forbundet Tenner og helse, Telefon: 99 42 23 45, E-post: post@tenneroghelse.no
Powered by EWAT CMS